Prinsippene som gjelder for Metas involvering av interessenter
OPPDATERT 26. JAN. 2022
Det finnes ingen enkle svar på disse spørsmålene. Men vi har utviklet en struktur og metode for å engasjere interessenter, med tre kjerneprinsipper: inkludering, ekspertise og åpenhet
Inkludering
Engasjement fra interessenter utvider perspektivet vårt og skaper en mer inkluderende tilnærming til politikkutforming.
Involvering av interessenter hjelper oss med å bedre forstå hvordan retningslinjene våre påvirker mennesker og organisasjoner. Når vi tar avgjørelser om hvilket innhold som skal fjernes og hva vi skal la være, påvirker vi måten folk kommuniserer med hverandre på Facebook. Ikke alle er enige i hvor vi trekker opp linjene. Men i det minste må vi forstå bekymringene til de som blir påvirket av retningslinjene våre, enten de er enige eller uenige i dem.
Det er spesielt viktig at vi lytter til interessenter fra marginaliserte grupper og samfunn. Derfor kontakter vi et bredt spekter av interessenter over hele verden. Det er ikke nok å spørre hvordan retningslinjene våre påvirker «mennesker generelt». Vi må forstå hvordan retningslinjene vil påvirke mennesker som er spesielt sårbare på grunn av lover, kulturell praksis, fattigdom eller andre grunner som hindrer dem i å stå opp for rettighetene sine.
Spørsmålet om innvirkningen vi har, gjør seg gjeldende på mange områder. Selv om retningslinjene våre er globale, påvirker de mennesker på et svært personlig nivå. Utviklingen av retningslinjer må gjenspeile kulturfølsomhet og en dyp forståelse av lokal kontekst.
Involvering av interessenter gir oss et verktøy for å utdype lokalkunnskapen vår og perspektivet vårt, slik at vi kan få innspill fra et bredt spekter – også fra dem som ellers sjelden blir hørt.
Det er selvfølgelig ikke alltid innlysende hva dette «spekteret» er. I mange tilfeller er ikke retningslinjene våre fullstendig samkjørt med tradisjonelle politiske dikotomier, som for eksempel liberal kontra konservativ eller folkestyre kontra statlig kontroll. Vi snakker med andre i Metas organisasjoner som jobber med retningslinjer og analyse, og vi gjennomfører våre egne analyser for å identifisere en rekke forskjellige interessenter.
Når vi for eksempel vurderte hvordan retningslinjene om hatefulle ytringer skulle gjelde for visse former for kjønnsrettet språk, snakket vi med fageksperter, kvinnerettighetsgrupper, digitale rettighetsgrupper og talspersoner for ytringsfrihet. På samme måte, da vi vurderte retningslinjene våre om voksen nakenhet og seksuelle aktiviteter i kunst, lyttet vi til familievernorganisasjoner, kunstnere og museumsbestyrere. I vurderingen av hvordan retningslinjene våre skal gjelde for minneprofiler til avdøde, kontaktet vi både professorer som studerer digital arv som akademisk emne og personer på Facebook som har blitt utpekt som minnekontoforvaltere og som har erfaring med denne funksjonen i den virkelige verden.
I kartleggingen av interessenter ønsker vi også innspill fra minoritetsgrupper som tradisjonelt ikke har blitt hørt eller fått gjennomslag globalt, som politiske dissidenter og religiøse minoriteter. Da vi for eksempel revurderte hvordan retningslinjene våre om hatefulle ytringer gjelder visse atferdsmessige generaliseringer, konsulterte vi innvandrerrettighetsgrupper.
Ekspertise
Involvering av interessenter tilfører ekspertise til prosessen vår for utvikling av retningslinjer.
Vi har et eget team for involvering av interessenter som utfører analyser og henter innspill fra de fremste fagekspertene rundt en gitt retningslinje. Dette sikrer at beslutningsprosessen vår støttes av relevante og oppdaterte teorier og analyser, empirisk forskning og en forståelse av de siste internettrendene. Kompetansen vi innhenter, dreier seg også om spørsmål om språk, sosial identitet og geografi, som alle har sentral innvirkning på retningslinjene våre.
Retningslinjene våre er flettet sammen med en rekke komplekse sosiale og teknologiske spørsmål, som hatefulle ytringer, terrorisme, mobbing, trakassering og trusler om vold. Noen ganger søker vi veiledning om hvordan prinsippene om sikkerhet og ulike stemmer skal balanseres, for eksempel ved å vurdere hvilke typer ytringer vi skal tillate om «offentlige personer» i retningslinjene våre. I andre tilfeller kontakter vi spesialister for å få mer kunnskap, for eksempel om hvordan retningslinjene våre kan dra veksler på internasjonale menneskerettighetsprinsipper eller hvordan minoritetssamfunn opplever visse typer ytringer.
Noen ganger er utfordringene vi står overfor helt nye, til og med for ekspertene vi rådfører oss med. Men ved å snakke med eksterne eksperter og innlemme tilbakemeldingene deres i beslutningene våre, gjør vi retningslinjene våre mer gjennomtenkte.
Retningslinjene våre om hatefulle ytringer angir for eksempel tre nivåer av angrep. Nivå 1, som er det mest alvorlige, innebærer oppfordringer til vold eller nedlatende ytringer mot andre mennesker basert på rase, etnisitet, nasjonalitet, kjønn eller andre beskyttede egenskaper (for eksempel «drep de kristne»). Nivå 2-angrep består av nedlatende generaliseringer eller uttrykk for forakt eller avsky (for eksempel «meksikanere er late»). Nivå 3 dekker oppfordringer til å ekskludere noen (for eksempel «ingen kvinner tillatt»).
Disse nivåene gjør retningslinjene våre mer nyanserte og presise. På grunnlag av disse nivåene kan vi ytterligere beskytte mot de mest skadelige ytringsformene. Vi fjerner for eksempel hatefulle ytringer på nivå 1 som er rettet mot innvandrere (for eksempel «innvandrere er rotter»), men tillater mindre intense ytringsformer (for eksempel «innvandrerne bør sendes hjem») for å gi rom for bred politisk diskurs.
Som en del av arbeidet vårt med å utvikle retningslinjene på dette området, snakket vi med eksterne eksperter; akademikere, frivillige organisasjoner som studerer hatefulle ytringer og ulike grupper over hele det politiske landskapet. Denne involveringen av interessenter bidro til å bekrefte at nivåene var omfattende nok og tilpasset ulike atferdsmønstre både på og utenfor Internett.
Åpenhet
Stakeholder engagement makes our policies and our policy development process more transparent.
Vi vet etter å ha snakket med hundrevis av interessenter at vi kan bygge tillit ved å sørge for mest mulig åpenhet rundt prosessen med utvikling av retningslinjer. Jo mer synlighet, desto større sjanse for at interessentene anser retningslinjene våre som legitime. Åpenhet i prosessen med interessentinvolvering hjelper oss med å skape et system av regler og håndhevelse som folk anser som rettferdige.
Involvering innebærer også å være åpen om utfordringene med å moderere innhold, samt å forklare begrunnelsene bak retningslinjene våre og hvorfor det kan være behov for forbedringer. I sin tur vil retningslinjene vi lanserer være bedre, i kraft av at de har blitt testet gjennom konsultasjoner og ærlige meningsutvekslinger.