Innspill fra eksterne interessenter

OPPDATERT 18. JAN. 2023

Meta-teamet for interessentengasjement samarbeider bl.a. med sivilsamfunnsorganisasjoner, akademikere og tankesmier for å innhente kunnskap og erfaringer i arbeidet med å videreutvikle retningslinjene. Vi samarbeider med interne team for å bygge inn tilbakemeldingene fra interessentene i utviklingsprosessen. Målet er å skape retningslinjer som reflekterer brede innspill fra en inkluderende base av interessenter.

Vi blir ofte spurt om hvordan interessentengasjement har bidratt til å forme retningslinjene våre for innhold. Her er noen eksempler:

1. TILTAK MOT SKADELIGE STEREOTYPIER

I en del av retningslinjene for hatefulle ytringer opprettet Meta regler for å fjerne skadelige stereotypier. Interessentengasjement hjalp teamet med ansvar for disse retningslinjene med å bygge et rammeverk for å forstå og håndtere disse stereotypiene. Teamet konsulterte globale interessenter, inkludert akademiske eksperter på hatefulle ytringer, sosialpsykologer, historikere og sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med for eksempel ytringsfrihet. Interessentene hjalp oss med å forstå at historisk diskriminering og minoritetsstatus er viktige faktorer når stereotypier blir skapt. Ekspertene trakk også fram at skadelige stereotypier får folk til å føle seg utrygge i offentlige rom og hindrer dem fra å delta fritt som borgere.

2. HATEFULLE YTRINGER: ANGREP PÅ MENNESKER KONTRA KONSEPTER

Fokuset i retningslinjene våre om hatefulle ytringer, er angrep mot mennesker. På den annen side har retningslinjene generelt tillatt angrep på konsepter, ideer, praksiser, tro og institusjoner, med et mål om å tillate brede diskusjoner rundt slike emner. Vi har imidlertid hørt både fra interessenter og brukere at det å tillate at folk kan kritisere og angripe en institusjon eller et konsept som er nært knyttet til personer med en bestemt beskyttet egenskap, kan føre til skade under visse omstendigheter – inkludert vold og trusler. Disse tilbakemeldingene førte til at vi startet en revisjon av dette området av retningslinjene i standarden om hatefulle ytringer. Vi kontaktet et bredt spekter av akademikere og sivilsamfunnsorganisasjoner, inkludert eksperter på forebygging av farlige ytringer og overgrep, eksperter på menneskerettighetene, sosialpsykologer med kompetanse på personlig identitet, talspersoner for ytringsfrihet og grupper som representerer religiøse og ikke-religiøse syn. De reviderte retningslinjene våre angir at ved spesifikke omstendigheter vil vi fjerne «innhold som angriper konsepter, institusjoner, ideer, praksis eller tro knyttet til beskyttede egenskaper og som potensielt kan medføre overhengende fare for fysisk skade, skape frykt eller virke diskriminerende overfor personene som rammes.» Se under retningslinjene om hatefulle ytringer hva slags innhold som krever ytterligere informasjon og/eller kontekst for at vi skal kunne reagere.

3. FORSTÅ STATSMEDIER

For å få et bedre grunnlag rundt retningslinjenes definisjon av statsmedier konsulterte vi globale eksperter som spesialiserer seg på media, selskapsstyring og menneskerettigheter. Disse innspillene var avgjørende for at vi skulle forstå hvordan enkelte regjeringer kan utøve redaksjonell kontroll over visse typer medier. Vi har vært i dialog med noen av de ledende stemmene innen pressefrihet, inkludert Reporters Without Borders, Centre for International Media Assistance, European Journalism Centre, Oxford University, Centre for Media, Data and Society (CMDS) ved Central European University, The Council of Europe, UNESCO, Global Forum for Media Development (GFMD), African Center for Media Excellence (ACME) og SOS Support Public Broadcasting Coalition (for å nevne noen). Vi vet at noen myndigheter bruker finansieringsmekanismer for å kontrollere media, men dette alene forteller ikke hele historien. Derfor strekker definisjonen vår av statskontrollerte medier seg utover bare det å vurdere finansiell kontroll eller eierskap. Vi gjør også en vurdering av hvor mye redaksjonell kontroll som utøves av myndighetene.

4. SEKSUELL UTNYTTELSE AV VOKSNE

Interessenter har bidratt til å forme retningslinjene våre om seksuell utnyttelse av voksne på flere viktige måter. Da vi utviklet en tilnærming til innhold som identifiserer voksne ofre for seksuelle overgrep i tilfeller der støttespillere deler ofrenes historie eller forsterker stemmene deres, var vi for eksempel i dialog med et bredt spekter av akademikere og sivilsamfunnsorganisasjoner som er berørt av retningslinjene. Dette omfatter journalister, advokater, feminister, aktivistgrupper og frivillige organisasjoner som fokuserer på kvinners rettigheter. Dette hjalp oss med å skape retningslinjer med mål om å gi en stemme til sosiale bevegelser og kampanjer som fokuserer på å øke bevisstheten om problemet, samtidig som retningslinjene skal respektere ofrenes verdighet og privatliv.

5. TILTAK MOT UTNYTTELSE AV MENNESKER OG TILTAK FOR ØKT RESPEKT FOR ASYLSØKERES RETTIGHETER

Retningslinjene om utnyttelse av mennesker har lenge forbudt brukere fra å legge ut innhold der noen tilbyr menneskesmugling. Retningslinjene våre har imidlertid gitt visse tillatelser for innhold der noen ber om smuglertjenester. I 2021 gjennomgikk vi tilnærmingen vår med eksterne interessenter, inkludert menneskerettighetsforkjempere, transnasjonale kriminalitetseksperter, FN-byråer og frivillige organisasjoner. Disse bemerket en vanskelig avveining: innhold om smuglertjenester kan gjøre det lettere for personer som misbruker plattformene våre til å tjene penger på sårbare mennesker, men fjerning av alt slikt innhold kan hindre folk fra å oppsøke trygghet eller utøve retten til å søke asyl. Til slutt hjalp eksperter oss med å avgjøre at vi kunne redusere risikoen for utnyttelse og samtidig respektere rettighetene til brukerne våre. Dette kunne vi få til ved å oppdatere retningslinjene, slik at vi fjerner oppfordringer til menneskesmugling og legger ut en informasjonsside. Denne siden er utviklet i samråd med eksterne eksperter, og den inneholder detaljer om folks rettigheter som flyktninger og asylsøkere, samt hvordan de kan unngå utnyttelse.

6. TILBAKEMELDINGER PÅ PROTOKOLLEN FOR KRISERETNINGSLINJER

I 2022 publiserte vi kriseprotokollen vår for å kodifisere hvordan vi reagerer på krisesituasjoner. Basert på en anbefaling fra tilsynsrådet, hjelper dette rammeverket oss med å vurdere hvilke krisesituasjoner som kan kreve en spesifikk reaksjon. Under utviklingen av protokollen, konsulterte vi globale eksperter med bakgrunn innen nasjonal sikkerhet, internasjonale relasjoner, humanitær hjelp, konfliktforebygging og menneskerettigheter. Vi så også på hvordan vi kan styrke de eksisterende prosedyrene våre og inkludere nye komponenter, som kriterier for når en krise starter eller er over. Ulike interessenter hjalp oss med å synliggjøre nøkkelsignaler som burde brukes for å avgjøre om en kriseterskel er nådd. De globale interessentene våre kom med perspektiver fra regioner som varierer betydelig i politisk stabilitet. Samlet sett bidro interessentenes innspill til å sikre en protokoll som gjør at responsen vår kommer til riktig tid, og at den er systematisk og rettferdig i en krisesituasjon. Finn ut mer her og her.

7. KOORDINERTE ANGREP OG MASSETRAKASSERING

Som et ledd i tilnærmingen med å bekjempe mobbing og trakassering, var vi i dialog med et bredt spekter av interessenter som direkte påvirkes av koordinerte angrep og massetrakassering. Dette inkluderte kvinnerettsaktivister, representanter for LGBTQI+-samfunnet, minoritetsgrupper, journalister, menneskerettighetsaktivister og offentlige personer. Vi rådførte oss også med eksperter som studerer trakassering på nettet og statsstøttede påvirkningsoperasjoner, samt talspersoner for ytringsfrihet. Interessentene erkjente at legitim aktivisme kan forveksles med skadelige koordinerte angrep på nettet, som masserapportering, kommentarflom eller emneknagg-bombing. De anbefalte derfor at vi fokuserer på kontekstspesifikke faktorer for å skille mellom slike tilfeller, med fokus på innholdet som legges ut, innvirkningen det har på offeret og atferdens potensial for å bidra til skade utenfor nettet. Innspillene vi mottok, hjalp oss med å lage den første utgaven av retningslinjene om koordinerte angrep og massetrakassering, som er en del av retningslinjene om mobbing og trakassering.