Slik fungerer faktasjekking
OPPDATERT 7. APR. 2025
I resten av verden bruker vi i dag faktasjekkere som er uavhengige av Meta, og som er sertifisert gjennom partiuavhengige International Fact-Checking Network (IFCN), eller European Fact-Checking Standards Network (EFCSN) i Europa, for å håndtere feilinformasjon på Facebook, Instagram og Threads. Mens faktasjekkere fokuserer på informasjonens legitimitet og nøyaktighet, fokuserer vi på å gå til handling ved å informere folk når innhold har blitt vurdert.
Slik fungerer det utenfor USA.
Identifisere feilinformasjon
I mange land kan teknologien vår oppdage innlegg som sannsynligvis er feilinformasjon, basert på ulike signaler, deriblant hvordan folk svarer. Teknologien tar også med i betraktningen om personer på Facebook, Instagram og Threads flagger innhold som «feilinformasjon», samt kommentarer til innlegg som uttrykker vantro. Faktasjekkere identifiserer også innhold som de går gjennom på egen hånd.
Innhold som antas å være feilinformasjon, kan midlertidig vises lavere i nyhetsoppdateringen før det blir gjennomgått.
Gjennomgang av innhold
Faktasjekkere går gjennom innhold og vurderer nøyaktigheten. Denne prosessen foregår uavhengig av Meta og kan omfatte å kontakte kilder, gå gjennom offentlige data, verifisere videoer og bilder osv.
De tilgjengelige vurderingene som faktasjekkerne kan bruke, er Feil, Manipulert, Delvis feil, Manglende kontekst, Satire og Sant. Disse vurderingene er definert her.
Tiltakene vi iverksetter på bakgrunn av disse vurderingene, er beskrevet nedenfor. Innhold som vurderes som feil eller manipulert, er det mest unøyaktige innholdet og fører derfor til de mest inngripende tiltakene, mens tiltakene i forbindelse med vurderingene delvis feil og manglende kontekst er mindre inngripende. Innhold som vurderes som satire eller sant, blir ikke ilagt etiketter eller begrensninger.
Tydelig merke feilinformasjon og opplyse folk om det
Når innhold er vurdert av faktasjekkere, legger vi til en merknad, slik at folk kan lese ytterligere kontekst. Innhold som vurderes som satire eller sant, merkes ikke, men det legges til en faktasjekkartikkel i innlegget på Facebook. Vi varsler også folk som prøver å dele dette innholdet eller allerede har delt innholdet.
- Vi bruker teknologien vår til å identifisere innhold som er identisk eller tilnærmet identisk med innhold som har blitt vurdert av faktasjekkere, og vi legger til merknader også i dette innholdet.
- Vi legger som regel ikke til merknader i innhold som fremmer lignende påstander som annet vurdert innhold, hvis innholdet ikke er identisk. Dette skyldes at små forskjeller i ordleggingen av en påstand kan påvirke om den er sann eller feil.
Sikre at færre blir eksponert for feilinformasjon
Når en faktasjekker vurderer innhold som feil, manipulert eller delvis feil, eller dersom vi oppdager at det er tilnærmet identisk med slikt innhold, kan det få redusert distribusjon på Facebook, Instagram og Threads. Vi reduserer distribusjonen av feil og manipulert innhold betraktelig, mens distribusjonen av delvis feil innhold reduseres i mindre grad. Ved manglende kontekst fokuserer vi på å vise mer informasjon fra faktasjekkere. Meta foreslår ikke innhold til brukerne når det først er vurdert av en faktasjekker, noe som i betydelig grad reduserer antallet personer som ser det.
Vi avviser også annonser med innhold som faktasjekkere har vurdert som feil, manipulert, delvis feil eller manglende kontekst, og vi anbefaler ikke slikt innhold.
Iverksette tiltak mot gjentatte brudd
Sider, grupper, profiler, nettsteder og Instagram-kontoer som gjentatte ganger deler innhold som vurderes som feil eller manipulert, ilegges begrensninger i en gitt periode. Dette innbefatter å fjerne dem fra anbefalinger vi viser folk, redusere distribusjonen deres, fjerne muligheten deres til å tjene penger og annonsere og fjerne muligheten deres til å registrere seg som en nyhetsside.